~ SOGNAFARET ~



 

Rambo og Noa oppe i havna her.

Nita var omplasserings flat som kom til meg høsten 1988. Nita ble avlivet pga mange vonde kuler over hele kroppen. Trolig kreft.
16.04.1985-28.09.1995

 

Jeg husker det som det skulle vært i går at vi dro til Hønefoss for å hente henne hjem. Hun var en asfalt hund som ikke turte å utenfor lyngen, men etter en uke hos meg så stortrivdes hun i skauen. Etter en multetur på Eggedalsfjellet så var hun en skikkelig musejeger og lemen fanger. Når det var tresking på gang så løp hun etter treskeren runde på runde på jordet. Hun var med meg alle steder, når jeg ble 18 år og fikk serfikat, så var hun et fast inventar i baksetet og på hytteturer. Det var trist å si farvel den dagen det ble nødvendig.

 

 

 

 

 

Nøklebyåsens A-Bjanka var en Berner Sennen hund som jeg hentet som valp, men dessverre måtte avlive så alt for tidlig pga dårlig gemytt.
26.01.1993-28.09.1995

 

 

 

 

 

Cockroach Mathilde Bretta Orientalis, til daglig Tanja ble overkjørt av en traktor så alt for tidlig i livet sitt. Jeg hentet henne som valp i Sørumsand.
31.10.1994-29.09.1998

 

Tanja bar preg av å aldri ha vært utenfor valperommet alle ukene før jeg hentet henne. At de lot meg hente valpen på selveste julaften sier jo også sitt. Når valpen kommer i hus skal det være stille og rolige dager. Hadde jeg visst hva jeg vet i dag, så hadde jeg aldri kjøpt valp der engang. Hun var ingen utstillingsstjerne, så med nok av blå sløyfer så ga jeg opp det håpet.

 

 

 

 

 

Sognafarets King of Magic Rivers, til daglig kalt Rambo.

13.07.2006-22.04.2009

 

Våren 2008 blei han bitt av huggorm og livet sto nesten ikke til å redde, men han kjempet seg tilbake for å overleve. Etter timer med overvåking hele natta igjennom så kom han til seg selv igjen... men han blei aldri helt som den gode gamle. Til å begynne med tenkte jeg ikke over noen av episodene som han havnet i. Det var aldri et eneste problem med han gjennom puberteten. Andre hanner var her på ferie og de løp sammen uten at de hadde hilst på hverandre tidligere. Så dukket det opp noen episoder jeg ikke hadde sett starten til  og tenkte at han var blitt provosert, at han skulle passe på "jentene sine", men i det sist så blei han mer og mer hardhendt. Han klarte liksom ikke å styre kreftene sine og gikk på med full styrke i mange situasjoner som startet med leik. Han knurret ikke på forråhånd, viste ikke tenner eller noe tegn på at han ikke likte seg. Det bare smalt, tvert. I nærmere 3 måneder var han hos Mette og Ove, men det hjalp ikke å være alenehund uten flokk. Det var ikke mange, men det var episoder der som forekom også. Helt umotiverte situasjoner som lyn i fra klar himmel. Jeg hadde han til og med til Hundehvisker for å prøve å finne ut hva som kunne være galt. Han fortalte at han hadde vondt på høyre side, og det var der han blei bitt av huggormen.

 

 

 

 



4. mai 1999-8. mai 2010

10374/99 Fonkebakken's Frøken Lissie F

HD: A
Beste plassering utstilling: 1AK, 2 VK m/ck, 2BTK

BIM veteran m/HP
Resultat blodspor: 3 pr Klubbmesterskap (fant bensinkanne og motorsag isteden for skanken) 2x0 på ordinære prøver

Lissie har 2 HP og 6 CK fra utstilling

Kurs: Agility og Blodspor til ettersøkshund

Avkom: 16 avkom på 3 kull

 

Takk for en flott hund som rakk å blir 11 år gammel. Tiden har satt sine spor og det er med tungt hjerte jeg har måtte innseat jeg måtte ta livet hennes i dag. Kvelden før var hun med på tur til elva og var stort sett seg selv. Men i dag tidlig var det en helt annen hund som møtte meg. Hun sto bak uthuset og bare knurket. Ville ikke gå etterhvert, og når hun seg sammen var det ikke noen valg lenger. Den tunge turen til dyrlegen måtte tas. Hun hadde glimtet i øyet til siste stund, men med kroppen full av kuler så sier det seg selv hvor lenge hun orket. Men du for en utrolig flott hund som har satt sine spor for resten av livet. Tror vel ikke det er en ting vi ikke har prøvd sammen, jakt, lydighet, agility, blodspor og andre spor, turkammerat og ikke minst kosejente. Kommer fotoapparatet fram så setter hun seg og venter til jeg er ferdig. Tusen takk Karin for at jeg fikk kjøpe henne av deg!

 

Det siste poteavtrykket setter varige mèn...

 

 

Innimellom går ikke ting helt etter planen, og når ting utvikler seg så må en tenke på hva som er best for alle parter. Ikke minst for hundenes del. Vesla og Guro startet en rangordningskrangel som involverte Malin. Høsten 2011 så ble det så ille at en ikke kunne ha dem sammen uten tilsyn, til tider så smalt de sammen med tilsyn også. Siden den ene hadde patellalukserasjon og den andre har D på albuen. Da ble valpeplanene på dem skrinlagt og når en har så mange hunder må en være litt realistisk. Etter mange runder i tankeboksen så ble konklusjonen at disse to eurasierene måtte omplasseres. Nå i dag bor Guro i Brummundal hos Monica, Vesla bor fortsatt i Soknedalen hos Aslaug. De har fått seg gode trygge hjem som dem stortrives i.

 

 


Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..
På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten…

Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære han, fortere og fortere… 

Han har fått øye på meg, og når jeg og min elskede hund møtes klynger vi oss til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles.

Overlykkelig slikker han meg over hele ansiktet, hånden min kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser jeg inn i disse trofaste øynene  til hunden min som så lenge har vært borte fra livet mitt, 

men som aldri forsvant fra hjertet mitt.

Så vandrer jeg og min spesielle venn sammen over Regnbuebroen….