Bøker jeg anbefaler å lese før valpen kommer i hus
De fleste fås kjøpt på www.canis.no

Hundelovboka av Trine Melheim
Retrieverhåndboken (retrieverklubben)
Fra valp til voksen av Randi Schulze
Fra valp til voksen hund av Åsa Ahlbom
Flat coated retriever av Ragnhild Ulin og Åsa Lindholm 

Valpen din vokser av Rolf TH. Aarkvisla

 

Ting du trenger før du henter valpen er:

Klotang, retrieverbånd (så slipper du slitt pels ved halsringen), matskål, vannskål, myk børste, bur med underlag i. For får du med fra oppdretter, dette er et bra for som du bør fortsette med. Har du ingen forhandlere i nærheten, bør du velge et likeverdig for. Ikke bruk kjøpesenter for og annet billigfor. Labb fra FK er også et dårlig alternativ. Har du barn må reglene for hvordan valpen skal behandles være klare før valpen hentes! Barn skal ikke ha ansvaret for hunden, men er positive bidragsytere til helheten. Sjekk hunden hver dag, da merker du forrandringene tidligere slik at du kan oppsøke dyrlegen i tide. Flat coated retrieveren er utsatt for kreft, denne sprer seg raskt og må oppdages tidlig. Da får du et langt og lykkelig hundehold!

 

Ikke overmosjoner din valp:
3 md-10 min
4 md-15 min
5 md-20 min
6 md-30 min
7 md-40 min
8 md- 50 min
9 md-1 time
1 år 1,5-2 timer

 

Alle hunder trenger jevnlig pelsstell. Ingenting er så trist som en  skitten, flokete og uflidd hund.

Valpekjøpere kan når som helst komme med spørsmål og ting en lurer på både før levering, etter levering og i resten av valpens levetid. Ta deg gjerne en tur før valpene er født for å se om flat coated retriever er en rase som passer deg.

Valpen er sosialisert fra "den er født". Den har vært med å kjørt bil og  hilst på folk i alle aldre, samt prøvd verden på egenhånd uten søsken. Valpen blir jevnlig fulgt opp første året fra oppdretters side. Er det noe valpekjøperen lurer på er det bare å ta kontakt.

 

 

Renslighet

Allerede i valpekassa begynner valpen å lære å gå ut på aviser for å gjøre fra seg. De fleste valper foretrekker å gjøre fra seg et annet sted enn der de sover og spiser. Jeg har hele tiden passet på å holde det rent rundt valpenes liggeplass og har så godt det har latt seg gjøre "fulgt" dem ut eller på avisen når de våkner, har spist, lekt o.s.v. Dette kan du bygge videre på, -jo flinkere du er til å ta den med ut før det skjer en ulykke, -jo fortere lærer valpen at den skal gjøre fra seg ute. Ros når den gjør det den skal, si i høyden et rolig "nei" dersom den er i ferd med å sette seg ned inne. (husk at "nei" er et ord den ikke skjønner ennå som så mange andre ord...) Bær valpen ut og ros masse dersom den gjør fra seg der. Bruk for all del ikke "dyppe nesa i tisset-metoden". Dette er totalt uforståelig for valpen og fører antakelig bare til at den blir redd og går og gjemmer seg neste gang den skal gjøre sitt fornødne. Vær obs på at unghunden, som har vært renslig i en periode kan få tilbakefall. -Plutselig gjør den fra seg inne igjen. Dette kan f.eks. skje hos tisper rundt første løpetid. Ikke fortvil, det går som regel raskt over igjen. Bare pass på at du ikke blander dette sammen med en blærekatarr. Ved tvil bør du kontakte dyrlege. Har du en hannhund og har eller har hatt besøk av andre hunder kan hunden din finne på å markere territoriet sitt. Her gjelder det å ta hunden "på fersken" dersom korreks skal ha noen effekt.

 

Om natta...

Jeg anbefaler på det sterkeste å venne valpen til å sove i bur om natta helt fra første dag. Det er veldig greit med en hund som kan være litt i bur når det trengs, f.eks. i bilen (der den ALLTID bør være i bur), på hotell, på utstillinger, på besøk hos folk som ikke er så glade i hunder etc. De gangene jeg starter med en 8-ukers valp setter jeg buret på  helt inntil senga slik at valpen ser meg, og slik at jeg kan stikke en finger eller to inn gjennom døra for trøst. Etter hvert flytter jeg buret bort fra senga og evt. ut av soverommet. Er man standhaftig og IKKE lar seg lure til å ta valpen opp i senga dersom den piper litt, går det stort sett overraskende greit å venne valpen til buret. Det er dessuten mye lettere å få valpen renslig dersom den er i bur om natta. Den vil ikke gjøre ifra seg der den ligger, dermed piper den når det er på tide å gå ut. Du må nok regne med å gå ut en tur eller to til å begynne med, men ofte synes jeg valpen kan klare både 6 og 7 timer før den MÅ ut. Når du tar ut valpen bør du være minimalt spennende for valpen; bære den ut, ros masse mens den gjør det den skal og bære den rett inn igjen uten "dikkedarer". Legg den i buret, "lokk ørene" og sov! Er du for interessant i forbindelse med tisseturen finner valpen fort ut at det bare er å pipe litt, så blir det action og moro også på natta... Når hunden nærmer seg voksen alder kan du jo vurdere om du vil la den sove et annet sted dersom du ønsker det, men da vet du i alle fall at du kan legge den i bur ved behov. Etter hvert vet hunden at buret er et sted den kan gå dersom den trenger fred og ro. Går hunden i buret skal den ikke forstyrres!  

 

 

Løft ALDRI en valp etter forbena, men legg en hånd under brystet på den og støtt bakkroppen med den andre. Løft opp og hold valpen godt inntil deg. Vær oppmerksom på at valpen gjerne kaste seg bakover og vrir seg når den blir løftet opp.

Valpen har fått marke kur ved 3-5 og 7 ukers alder. Kuren gjentas ved 3-6 og 12 måneders alder. Etter det kan det gis om våren og høsten. Marke kur som kjøpes på apotek uten resept er: Banmint, Panacur ,Lopatol eller Drontal . Det anbefales å veksle mellom disse preparatene.

Hundelus kommer IKKE av urenslighet. Det finnes i alle hunde-miljø, og en aktiv hund kan få lus.

Retrieveren elsker å svømme, den bør gis anledning til det der det er mulig, og det er ypperlig trim en varm sommerdag. Ikke tving hunden uti vannet, og for all del ALDRI dytt den uti fra brygge e.l. Dette kan gjøre hunden redd for å bade! Dersom du ser at hunden har lyst, men ikke tørr helt, gå uti vannet selv, eller lur den ved å kaste en leke (som flyter...) litt framfor hunden, en retriever elsker jo å hente og ofte tar da dette instinktet over den lille redselen den måtte ha for vann. Men ikke overdriv kasting av leke/pinne for å få hunden uti, dette kan ødelegge for videre apport-trening. Pass på at det ganske grunt vann de første gangene hunden skal bade.

Ha alltid rent vann tilgjengelig for hunden, ikke bare hjemme, men også med på turer hvor den ikke har tilgang til rent vann i form av bekker og innsjøer. Dette er spesielt viktig på varme sommerdager. Og ikke glem vann på vinterfjellet. Snø er ikke en bra vannkilde, verken for menneske eller dyr, fordi kroppen bruker energi på å smelte snøen til vann og man blir bare mer tørst av det. Smelter man vannet på bål e.l. kan det jo selvfølgelig drikkes...

Det er ikke uvanlig at hunder skader seg eller blir syke. De kan havne i ulykker, noen ganger fordi eier ikke er oppmerksom nok, og de kan smittes med forskjellige sykdommer av andre hunder/dyr.

Hunden din må vaksineres mot ulike sykdommer, og bør også undersøkes med tanke på orm og andre parasitter. En årlig kontroll hos veterinær anbefales.

Det finnes også forsikring for hunden din. Alle burde ha veterinærforsikring, noen har også livsforsikring på hunden i tillegg. Sjekk med forsikringsselskapet ditt hva de kan tilby eller kontakt Agria for mer informasjon. Dette er så vidt jeg vet det eneste forsikringsselskapet som tilbyr forsikring til hunden hele livet.

Fra 01.01.2004 ble avlsrådene lagt ned og nye Raseråd ble oppnevnt. Det nye Raserådet skal ikke sitte å godkjenne på lik linje som det gamle avlsrådet gjorde. Det er satt opp Retningslinjer for hva som er minstekrav for å komme på valpelisten. Så sant den hannhunden du velger og i tillegg din tispe oppfyller disse kravene er det godt nok til å komme på valpelisten.

Er hannhunden tidligere brukt i Norge så er det som  regel bare ny øyeattest som må innhentes. Er han derimot ikke benyttet tidligere må du belage  deg på å kunne dokumentere det som måtte være nødvendig.

Personlig synes jeg at en hund bør ha oppnådd CK på utstilling for å brukes i avl. Den bør også være trenet på et eller annet, slik at den ikke bare er "deilig" , men også kan bruke hodet til noe praktisk.

Oppdrettere
To hovedkategorier vi finner i Norden er de som har et vel definert avlsmål, og der alle kull på en eller annen måte er et ledd i en helhetlig plan, enten de har ett kull hvert 5. år, eller flere kull årlig. Oppdretterne har et sett med kriterier for eksteriør, sunnhet og mentalitet som de arbeider etter. Den andre ytterligheten er de som bare har et kull nå og da, eller som har en serie med enkeltstående kull uten egentlig å ha verken et mål å arbeide mot, eller et sett med egne kriterier som brukes når man gjør valg av avlsdyr.
 
To andre hovedkategorier er de seriøse og de useriøse oppdretterne. Disse kan være vanskelige å skille ved første øyekast. I mine øyne er en seriøs oppdretter en som har et sett med veldefinerte regler som de arbeider etter (enten egne eller raseklubbens) og som lever som de lærer, man vil altså finne seriøse oppdrettere i begge de ovenfor nevnte kategorier. Seriøse oppdrettere har oversikt over de hundene de har oppdrettet, og kan gi deg svar på alle spørsmål, på godt og vondt. Seriøse oppdrettere har god kontakt med sine valpekjøpere, og kan gi deg mange referanser blant sine valpekjøpere.

Ingen oppdrettere har oppdrettet bare friske, snille og eksteriørt gode hunder, hvis en oppdretter påstår det, har han enten hatt svært få kull og kjempeflaks, eller hvis han har mange kull vet han i beste fall ikke om de som ikke holder mål. Den seriøse oppdretteren vet om, og er ikke redd for å fortelle om, de mindre gode hundene. Det som skiller en god oppdretter fra en mindre god, er ikke om han har oppdrettet noen dårlige hunder eller ikke, men hva han gjør for å unngå at det skjer igjen.
 
Det finnes også i mine øyne en kategori som jeg velger å kalle store oppdrettere. Det er oppdrettere som enten har hatt vesentlig innflytelse på dannelsen av rasen, eller som med sitt oppdrett har bidratt med eksepsjonelle hunder gjennom mange år. Disse oppdretterne er det ikke mange av, men de finnes i alle raser, og de har avgjørende betydning for rasens utvikling!

Hvordan velger man rett oppdretter? Bruk hodet og magefølelsen! Det er så mange oppdrettere, hvorfor kjøpe valp hos en du ikke liker? Valpekjøper og oppdretter skal forhåpentligvis ha kontakt 10-15 år framover i tid.

Valpekurs bør ha tre elementer i seg, hunden skal utvikle ferdigheter, sosialiseres og miljøtrenes, hundeeier skal lære om hund og å trene hund.

 

Er hunden "lovlig" på frifot? Det er ikke lett å være lovlydig hundeeier i dagens samfunn, og det holder ikke å vite at båndtvangen er fra 1. april til 20. august. Jeg har lagt inn link til både hundeloven og forskrifter så det skal være litt enklere å finne fram. Det er kjekt å vite noen faguttrykk. Både i samtale med andre hundeeiere, på hundeutstillinger og ved veterinærbesøk, kan det være greit å vite hva ulike uttrykk i hundeverdenen betyr.
Eksteriør er hundens utseende. En beskrivelse av et idealeksteriør for en rase, kalles rasens standard. Det er en detaljert beskrivelse av hvordan man ønsker at den ideelle eller perfekte hund av den spesielle rasen skal se ut. Feil eller mangler i beinstruktur, skjellet eller ledd-vinkler, gode og dårlige bevegelser, hårlag, tenner, kjever og bitt.
Uansett om hunden er stor eller liten, god oppdragelse og den meste elementære dressur bør den ha. Grunnlaget er god kontakt og kommunikasjon mellom hund og eier. Hensikten med dressur er å lære hunden å utføre en handling på kommando etter din vilje.

Undersøkelser har vist en klar sammenheng mellom mengden hviletid eller inaktiv tid for hunden og adferdsproblemer. Dersom hunden hviler 20 av døgnets 24 timer får 77% adferdsproblemer. Ved hvile i 18-20 timer får nærmere 70% adferdsproblemer. Halvparten får alvorlige problemer. Ca 12,5% av hundene i undersøkelsen var passive i mindre enn 18 timer. Halvparten av disse hadde alvorlige adferdsproblemer.

Fysisk og mental aktivitet i tilstrekkelig mengde er perfekt for å få en harmonisk og problemfri hund som fungerer bra i familien. Det foregår lite hunden kan være med på i hus eller hundegård, så hunden venter på at lederen skal forbarme seg over den. Hunden må kvitte seg med overskuddet utendørs - og eieren må opp av sofaen.