Hønsene bruker mye av tiden på å stelle fjærdrakten sin.

Stress er sykdomsfremkallende og plassmangel er en stressfaktor. Dess bedre plass hønene har dess mindre utsatt er de for infeksjonssykdommer. Liksom mennesker og andre dyr er også høner som mistrives mer mottakelig for sykdom. Store raser må naturligvis ha større plass, men lette raser og dverger er ofte flinke til å fly og de trenger plass til å bevege seg i.
Ikke overbefolk hønsehuset selv om det teoretisk er mulig for alle å finne en plass på vaglene.

 

Det finnes også rundt 500 forskjellige hønseraser i hele verden, men ikke mer enn 52 av dem er godkjent i Norge. Avkommet til høns kalles kyllinger.
Høns blir hovedsakelig delt inn i tre grupper: eggleggere, kjøtthøns og rasehøns. I tillegg til denne gruppeinndelingen blir hønsene igjen inndelt i tunge raser, lette raser, og urdverger. Denne gruppeinndelingen er med på å få oversikt over hvordan dyrene er.

Noen hønseraser er livlige, mer rugevillige, selskapelige, rasktvoksende eller stridslystne enn andre. Og utseendemessig skiller de seg enda mer fra hverandre. I tillegg til de utallige fargevariantene har høns også en vekt som kan variere fra 425 gram til 6 kilo, de kan ha hette eller skjegg, naken hals eller fjær på føttene, ekstremt lange halefjær eller ingen hale i det hele tatt.

For 4000-8000 år siden fant man et eller annet sted i sørøst-Asia at det var lettere å holde høns i fangenskap enn å spore opp egg og jakte på ville høns i jungelen. Da startet den lange prosessen med å temme høns. For 2000 år siden tror man hønsene hadde spredd seg til både Norge og Norden.

Anbefalninger til nybegynnere og andre er å ha en høneflokk bestående av flere raser.

Dverg Kochin kyllinger 1 dag gamle

Fordelene er :

• Du blir kjent med de forskjellige rasene.

• Både brune og hvite egg.

• Morsommere med en fargerik flokk med høner du kan kjenne igjen.

• Roligere flokk (hønene ser også lettere hvem som er hvem).

• Jevnere eggproduksjon gjennom året (de forskjellige rasene har ulik toleranse for temperatur og lysmengde).

Hønene finner rugeplasser som er lune og godt skjult, lik reirene til andre fugler. Ei verpeferdig høne vil isolere seg, og kan forkaste flere rugeplasser før hun er fornøyd. Reiret blir dekket med kvist og strå. Høna legger omtrent ett egg per dag, vanligvis syv til tolv stykker til sammen, før hun legger seg til å ruge. Det tar cirka 21 døgn til kyllingene er klekkeferdige.

Hvor mange høns en skal ha kommer an på hønehuset. Er det for trangt, blir det fort problemer med fjærhakking og kannibalisme. Men er det på den andre siden få fugler kan det bli problemer med at det blir for kaldt om vinteren.

Reint vann er viktig

Ei høne spiser normalt 100-150 gram kornfor pr voksent dyr daglig (gjelder de største rasene). Ved 15 minusgrader må denne mengden fordobles, så det lønner seg nok å ha et isolert hus, både økonomisk og ikke minst trivselsmessig.

Varmebehovet hos høns er mest kritisk om natten, da de kun sitter stille på vaglene. Pass på å ha nok vagleplass (ca 20 cm pr dyr av stor rase). Videre er det fint om vaglene sitter oppunder taket eller en lem som fungerer som tak. På denne måten får dyra ei lun luftdyne over seg, i og med at varmen ikke forsvinner. Praktisk sett er en temperatur mellom 5-8 grader gunstig. Da holder du lett vannet tint, samtidig som klimaet holder seg så tørt som mulig. Varm luft binder nemlig mer fuktighet enn kald luft, og dette er det viktig å tenke på om vinteren, når en vil begrense ventilasjonen mest mulig. Dessuten gir en moderat vintertemperatur i hønsehuset fremme en naturlig syklus hos hønene. Vinteren er nemlig ikke tiden for all verdens egglegging, men heller repareringstid for dyra. Da skal ny fjærdrakt på plass og grunnlaget legges for den kommende vårens prestasjoner.

Om sommeren er hønene mye ute når de er våkne, men de trives ikke i snø, så det er plassen i hønehuset vinterstid som bestemmer hvor mange høner en kan ha.

Generelt kan det sies at det går 3-5 høner pr kvadratmeter gulvareal. Bra utvalg med vagler, verpekasser, hyller og "gjemmesteder" vil øke antallet høner som trives i huset.

I hønsehuset ligger maten i hendige beholdere. Dette stopper ikke hønas naturlige adferd. Hun skraper og roter i jorden og søker etter spirer, og frø og smådyr. Og hun skraper med bena foran matfatet før hun begynner å spise. Høns er nødt til å spise en del småsten for fordøyelsens skyld. Det er helt normalt at høns har en klump på halsen, spesiellt om kvelden da de har vert ute å spist hele dagen. Hos høna samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde mat på en gang å fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går maten via kjertelmagen til kråsen.  Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Men noen ganger kan den bli forstoppet å da kan høna trenge hjelp. Man kan kjenne det på at det lukter surt og at kråsen følse annerledes , hoven. Det kan være lurt å kjenne på kråsen til hønen på kvelden når de vagler slik at du vet hvordan en normal krås kjennes ut og fort kan kjenen om det er noe galt. Gi den litt matolje og så forsøk å masere kråsen forsiktig for å hjelpe til å løse det opp.

Høns støvbader. De lager seg en grop i sand eller løs jord. Der ligger de og bakser med vingene og koser seg, helst flere sammen. Sannsynligvis hjelper støvbadet til med å fjerne skjell og utøy. Etterpå pusser de fjærene sine, og hjelper hverandre med fjærpussen. De har en fettkjertel i gompen og smører hver enkel fjær med fett.
Du trenger ikke ha et eget sandbad til hønene selv om det står skrevet. Hønene har en tendens til å rote og romstere ordentlig med støet sitt. Det blir etter hvert umulig å skille sandbadet fra resten av strøet. Hønene koser seg like mye i flis og halm som i sand og jord. De må ha sand og grus for fordøyelsens skyld, men det er en annen sak.

Det er ikke naturlig før høna å legge egg året rundt. Hun får gjerne to kull med kyllinger, og så er det slutt med eggleggingen til neste vår. Vi har avlet frem høner som legger mange egg og sjelden ruger. Men våre høner tar også en pause en gang i blant.

For å få kyllinger må du ha en hane i hønsegården

Hønene foretrekker å legge egg steder de føler seg beskyttet. Det skal være mørkt og lunt. De liker også å ligge sammen å verpe. Vi vil helst ha rene egg som er lette å finne. Som regel greier vi å lage en riktig innbydende plass til høna, akkurat slik hun ville gjort det selv. Beregn én redekasse pr. tre til fire høner. (40x40x40)cm. burde være romslig selv for de største rasene.

Innavl er er sikker måte å redusere klekkeresultatet på. Langvarig og tett innavl forårsaker en spesiell problematikk. Dårlig klekkeevne er det første tegnet. Senere tegn er at hønene i stammen legger færre og færre egg, og at kyllingene som klekkes er pinglete og at de kanskje dør like etter at de er klekket.

Om kvelden vagler hønene seg for å sove

Det har lett for å bli innavl hvis du avler på en utstillingsstamme, eller hvis du prøver å bevare en sjelden rase. Etter bare seks til åtte generasjoner med bror-søster avl kan klekkeevnen være så nedsatt at stammen er utryddelsestruet på grunn av at den ikke greier å reprodusere seg.

Det er to forskjellige årsaker til dette; arvematerialet blir mer og mer konsentrert og selve innavlingen. Dermed er det også to måter å omgå problematikken på. 
Først er det utvalget av avlsdyr: Velg dyr som legger høyt antall egg, som også viser seg å klekke bra. Du må også se på livskraften til avkommet. 
For det andre bør en sette sammen avlsdyrene slik at individene er mindre beslektet - og flokken bør være STOR!

Det beste er å sette inn dyr fra en annen stamme. Resultatet blir det motsatte av innavl. Kyllingene blir livligere, vokser bedre og får bedre reproduksjonsevne, altså øker klekkeprosenten! En hybrid er en krysning av to arvemessig ulike arter.

Høner sover mye

Etter de har startet med egg leggingen kan du gi de kromat egg. Høner bør ikke få for mye skjellsand, da det kan være skadelig for nyrene deres, fordi fritt gående høner har ikke samme store egg produksjon som burhøns.
Men du bør ha litt framme så de kan velge det selv. Også voksne dyr må ha sand å "bade" i

Høna behøver ca. 10-13 t med lys for få i seg nok mat, og det gjelder også for å kunne vedlikeholde egg produksjonen sin, men da bør hun  i tillegg ha + grader.

Når hønene går til ro velger de en soveplass så høyt oppe som mulig. Vaglene bør være det høyeste sted i hønsehuset som hønene kan komme opp til. De tilbringer en stor del av tiden på vaglene sine. Også når de er ute sitter de på grener eller på vagler vi har laget til dem. I naturene sover høns på grener i trærne. Og de har naturligvis mange grener og velge mellom. Når høna sover, hviler hun brystbenet på vaglene. Vaglene bør derfor ikke være for smale. Beregn ca 5 cm. brede til store høns. Vaglene skal være høvlet langs sidekantene og fri for skarpe kanter. Runde, glatte stokker er uegnet.

Vi må hele tiden passe på at hønene får utløp for instinktiv adferd.