|
Når man er oppdretter,så er det viktigste å hele tiden "lage" bedre dyr enn foreldre dyrene.. Man leter etter den "perfekte" partner til sine tisper, gleder seg og venter spent på hva resultatet gir! Så kommer de små til verden, og jammen ser det ikke ut som om noen av de virker litt ekstra lovende! Da bare MÅ man ta vare på de, for kanskje senere å kunne avle videre på de igjen! Har du tenkt å avle på din tispe er det MYE jobb som ligger bak. Det første du må tenke på når du kjøper valp er hvilke linjer tispa kommer fra, hva som ligger bak både eksteriøret og helsemessig. Når du har funnet en kombinasjon du vil ha valp etter og har kjøpt denne valpen starter jobben med å få hunden godkjent for avl. Skal du produsere liv, gjør dette på en seriøs måte. Jeg synes ikke en tispe skal ha mer enn 3 kull. Den skal ha et liv utenfor valpekassa også, for ikke å snakke om en verdig alderdom. Dersom du har en hanne du har lyst til at skal anvendes i avl må du ta den med i hundemiljøer, utstillinger og konkurranser. Det er faktisk der tispeeiere ser om de ser noe de synes er bra. Så drar de hjem og sjekker linjer og kombinasjoner som er gjort tidligere. De ser på hannen på neste utstilling/konkurranse, det er mange pene hanner, men få som er "pappapene". Hannen skal utfylle tispa eksteriørmessig. Ha et utmerket gemytt og kunne bruke hodet sitt til noe fornuftig. SÅ blir det tatt kontakt med hannhundeier. For all del legg ikke ut din hund på finn.no under avl, eller tispe søkes eller noe annet dumt. Det er faktisk ikke alle hunder som egner seg for avl, og ikke alle hunder skal reproduseres. For å få en hund til å trives i utstillingsringen er det en fordel å dra på mange valpeshow. Dette er en utmerket sosialisering for valpen, den blir vant til mange folk og andre hunder. Den blir håndtert av fremmede og ikke minst tatt på, sett på tenner osv. Når hunden nærmer seg 2 år må den HD røntges. Ved A eller B resultat er hunden funnet fri. Så må hunden øyenlyses hos en godkjent veterinær. Er det ikke noe galt med hundens øyne er den helsemessig klar for avl. Da hunden er blitt 2 år og har oppnådd tilstrekkelig premiering (kr 320,- pr utstilling) i henhold til raseklubbens krav, kan du begynne å se deg om etter linjer du vil krysse inn i dine linjer. Jeg synes hunden bør ha oppnådd CK på utstilling før den anvendes. CK viser at hunden er over middels bra. Poenget med avlen er at rasen skal bedres, ikke bare videreføres. Da du har funnet disse linjene, må du se etter hanner som er etterkommere av disse linjene. Like viktig er søsknene til din tispe og søsknene til den utvalgte hannen. Her er www.dogweb.no et uvurderlig hjelpemiddel. Her finnes alle resultater som en hund har, både prøver, konkurranser, utstilling, søsken, foreldre, helsestatus osv. Er hannen brukt i avl tidligere så får du også opplysninger om avkommene her. Hunder med gemytt- eller temperamentsproblemer skal aldri brukes i avl - uansett hvor friske de ellers måtte være. Hunder med kroniske lidelser skal ikke brukes i avl. Hunden skal ha et rasetypisk eksteriør, den skal fungere og bevege seg sunt og effektivt ut ifra de rasetypiske forutsetningene. En bok du bør lese er Astrid Indrebøs Genetikk, avl og oppdrett. Den setter avlen i perspektiv. Tispa må ha fylt 2 år, den skal være utvokst i kroppen og ikke minst være voksen i hodet slik at hun er skikket til å ta seg av valpene sine. Hun skal ikke parres på sin første løpetid. Når du har funnet en hanne som oppfyller kravene, tar du kontakt med hannhundeieren. Det er ikke sikkert at hannhundeieren vil bruke sin hannhund på din tispe, så da må du leite videre. Det er derfor viktig å begynne leitingen etter en hanne i god tid før forventet løpetid som du skal parre på. Så kommer løpetiden! Du teller ikke første dag med blod på golvet, men dagen etter som 1. Det er mest vanlig å parre på 12. og 14. dagen, men det er individuelt når tispa står for hannen. Skal du vite eksakt tidspunkt kan du dra til veterinær for blodprøve for å finne eksakt punkt for eggløsningen. Dette lønner seg dersom hannhunden er langt unna. For sannsynligheten for at du skal finne en hanne som utfyller din tispe eksteriørmessig innen en radius på 2 mil er minimal! Når du har fått ja fra hannhundeier, settes det normalt opp en parringsavtale. Denne bør inneholde navn, reg nr på begge hundene. Premieringer på hannen, HD og Øyelysestatus. Husk at øyenlysningen kun har en gyldighet på 1 år. Størrelsen på sprangpenger som skal betales ved første parring. Vanligvis 1000-1200 kroner. Tispa kjøres til hannen når det er på tide med parring. Er det langt unna må du regne med overnatting for å få 2. parring. Tispa er drektig i ca 63 dager, hvordan fosteret utvikler seg kan du lese om under linken "utvikling". Dersom du vil kan du ta tispa med til ultralydundersøkelse hos veterinær ved noen og tjue dagers drektighet. Dette koster 500-700 kroner. Da får du en indikasjon på om tispa er drektig og eventuelt hvor mange der er. Uansett om du tar ultralyd eller ei, så skal tispa nå ha valpefor. Hun trenger ekstra energi for å kunne utvikle sunne friske valper av bra fødselsvekt. Matmengden økes fram mot forventet fødsel og de siste 14 dager har tispa "fri tilgang", da det er plass til lite for ved hvert måltid. Så starter fødselen, stort sett et døgn omtrent på forhånd merker en forrandringer. Er du heldig går det knirkefritt, er du "uheldig" må du til veterinær for sjekk/igangsetting av fødsel. Går alt skeis så må du ha keisersnitt og det koster mange penger. Har du ikke en bra forsikring så må du betale alt selv. Blir det komplikasjoner etterpå så blir det mange besøk hos veterinær for enten tispa eller valpene. Da går pengene fort. Du må være tilstede når tispa føder! Jobber du så må du ta deg fri, har du råd til det? Er du villig til å ta deg ferie når du har valper, slik at du får full oppfølging med valpene?
Har du ikke satt deg opp på raseklubbens valpeliste, bør du gjøre dette nå. Det koster som regel et lite gebyr for å bli stående der til du har solgt valpene. Når valpene er 4 uker forhåndsregistrerer du dem hos Norsk Kennel Klub. Dette koster 390,- kroner pr valp. Da har du forhåndsforsikrede valper fra de er 5 uker og til over levering til ny eier, seinest ved 12 ukers alder . Når betalingen til hannhundeier skal innbetales varierer noe, noen vil ha penger når valpene er 5 uker, andre venter til valpene er levert til valpekjøperene. Dette er som regel det du betalte i sprangpenger til hannhundeieren, men denne gangen er det pr. levende valp ved 5 ukers alder. Så har du 1200 kr i sprangpenger og får 10 valper, må du ut med 12 000,- til til hannhundeier. Når valpene er 3 uker ca starter en med tilvenning av tørrfor som bløtes. De første måltidene er som regel enten råkjøttdeig, grøt eller moset tørrfor. Etter noen uker er du oppe i 4 måltider hver dag. Du må ha aviser i valpekassa slik at du får skiftet underlaget. Valpene må ha det tørt og reint slik at de ikke blir syke. Ved 5 ukers alder starter virkelig sosialiseringen. Dette må du ha tid til. Da må valpene oppleve andre ting enn valpekassa/valperommet. Det er du som oppdretter som legger grunnlaget for hvordan hunden skal utvikle seg videre i livet. Det er din viktige jobb som skal videreføres av valpekjøperne. Er ikke disse klar over sin vesentlige oppgave av sosialiseringen er de kanskje ikke klare for å ta ansvaret for en valp. Valpene skal ha ormekur 3 ganger før du levere dem. Dette koster en 100 kr pr tube. Har du mange valper må du ha flere tuber til hver behandling. For at du skal være sikker på at det ikke er noe smitte bør også alle de voksne hundene får ormekur. Det finnes mange typer ormekurer som tar forskjellig typer mark/orm. Når du har valper så får du mange henvendelser fra potensielle valpekjøpere. Du må ha tid til å snakke med de som ringer, svare på de som sender deg mailer. Du må også ha kunnskapen i bunn slik at du kan svare på alle spørsmålene. Det er utrolig hva dem spør om! Husk at du skal finne gode valpeeiere til valpene dine, de skal være klar over rasens fordeler og ulemper, hva denne rasen krever både psykisk og fysisk. Ikke minst pelsstell, klo klipp og utstyr som hunden trenger. Du må utarbeide et valpehefte du sender med valpene som inneholder gode tips og ting som er verdt å tenke over og ta stilling til. Det skal inneholde foringsangivelse både mengde, tider og type mat. Når hunden skal begynne med færre måltider og annet for. Før du levere valpene må du ha helseattest fra veterinær på hver enkelt valp. De bør også ID merkes. Dette koster minst 600 kr pr valp, litt avhengig av hvilken veterinær du bruker. Det er ikke sikkert du har kjøpere til alle dine valper ved 8-9 ukers alder... Har du tid og råd til å sitte igjen om 4-5 jevngamle valper som hver og en krever like mye. Sosialisering, reinslighetstrening, mat, vaksinasjoner, forsikringer osv... Når du har fått kjøpere til alle valpene skal det rosa arket som du fikk tilsendt fra NKK ved forhåndsregistreringen av valpene sendes inn sammen med underskrevet parringsbevis fra hannhundeier. Som du skjønner så er det mye jobb som ligger bak et forhåpentligvis vellykket kull. Mange penger som må forskuteres, og det er slett ikke sikkert du går ut med et positivt fortegn på sluttsummen etter et kull. Husk at det er både direkte og indirekte kostnader ved ethvert prosjekt. Og et valpekull er et gedigent prosjekt som du ALDRI kan forutsi utfallet av!
All rase avl har et felles mål. Den søker å gjøre flest mulig individer mest mulig lik det idealbildet som skisseres i rasens stanndard. Gjennom avl kan vi forbedre hundens talent, forandre styrken og forekomster av de ulike egenskapene. Slik forskning tar tid og framskrittene er ikke lette å registrere. Dagens avls strategi er roten til fremtidens hund. Det er mennesket som har ansvaret for en positiv utvikling. Historien om Schäferens utvikling fra ulv til vrak er ett av mange eksempler på hvor galt det kan gå når hundefolk tror de vet hvordan en hund skal være bygget. Dersom man ønsker å forbedre en rase på tre vesentlige punkter, bør man ta tiden til hjelp og arbeide med en egenskap av gangen. Praktisk avls arbeid har helt fra Steinalderen av vært avhengig av å velge avlsdyr med gode egenskaper. Dagens tisper oppdrar sine valper på samme måte som ulv og hunder har gjort i tusener av år. Denne langvarige gjennomprøvingen av naturens forsøkslaboratorium har meislet ut den metoden som best forbereder avkommet til det framtidige sosiale liv. Oppdragelsen starter allerede første dag vi møter dem. Vi skal overta etter tispa. Skjønnhet er en bruksegenskap ved hunder. Denne varierende estetiske sans har også hatt innvirkning på hundens utvikling. Den førte til det vi i dag kaller raser, dvs hunder som er kjennetegnet ved sitt ytre. De eldste hunderasene er flere tusen år gamle. Men først for omtrent hundre år siden begynte bevisst og organisert avl av rasehunder. Da ble hundeklubber og kennelklubber stiftet, og man ble enige om hva som skulle karakterisere de enkelte rasene. Dette kaller vi i dag eksteriørstandard. Denne inneholder utseende og ikke noe om de bruksegenskapene som karakteriserer rasene. Mr. S.E. Shirley, stifter og formann av den Engelske Kennel Club, er uten tvil en person som skal ha en stor del av æren for stabilisering av flat coated retrieverene. Ikke minst la han grunnlaget for rasens videre utvikling. Han avlet systematisk etter en fastsatt type.
Mange hunderaser benyttes ikke lenger til de formål hundene opprinnelig var avlet for. F.eks. ble labrador retriever opprinnelig avlet for å jakte sammen med pointer, men dette samarbeidet ser man ikke lenger. I dette ligger derfor risikoen for at slike hunder over tid vil endre karakter i forhold til den opprinnelige standarden for rasen, og med det etter hvert bli en annen hund - en slags variant av seg selv. Dette fordi oppdretterne av rasen vektlegger andre egenskaper enn de opprinnelige, som f.eks. lydighet og agility eller bruksegenskaper som spor- og feltsøk m.v. et minst like stor problem er dagens ønske om «barnevennlige og snille» hunder, nærmest for enhver pris. Raser som gjennom utallige generasjoner har vært avlet for sitt mot og sine instinkter til naturlig å vokte, får totalt endret sin karrakter og ender opp som et «eksteriørmessig objekt» uten de bruskegenskaper det kanskje tok århundrer å forme. For å unngå uønskede varianter og dannelsen av nye uønskede raser, har kennelklubbene utarbeidet en såkalte «standard» for hver enkelt rase. Utstillinger, konkurranser og mesterskap innbærer at utdannede (kyndige) dommere og eksperter fremmer avl med hunder som enten opprettholder eller forbedrer rasen (er rasetypisk) i henhold til denne standarden. Dette medfører, naturligvis og dessverre, også en viss risiko for at eksemplarer av overdrevene typer skapes, som ikke reflekterer den standarden som rasen har eller skal ha. Dette fordi ekspertene kanskje vektlegger sine «personlige meninger» i større grad enn ønskelig. Her er det selvsagt et problem at oppdretter og dommer i mange tilfeller også er en og samme person.
Fédération Cynologique Internationale (FCI) er topporgan for en rekke nasjonale kennelklubber rundt om i verden, inkludet Norsk Kennel Klub i Norge og de andre kennelklubbene i Norden. Organisasjonen ble stiftet 22. mai 1911, med formål å fremme og beskytte kynologien til renrasede hunder med alle midler som måtte ansees nødvendig. De opprinnelige landene bak stiftelsen var Belgia (Société Royale Saint-Hubert), Frankrike (Société Centrale Canine de France), Nederland (Raad van Beheer op Kynologisch Gebied), Tyskland (Kartell für das Deutsche Hundewesen en und Die Delegierten Kommission) og Østerrike (Osterreichischer Kynologenverband). Organisasjonen gikk imidlertid inn som følge av første verdenskrig, men ble re-stiftet i 1921 av Société Centrale Canine de France og Société Royale Saint-Hubert. FCI organiserer i dag 80 medlemsklubber og kontraktspartnere, fordelt på like mange land, og annerkjenner 332 hunderaser, som hver har sin egen standard. Historisk sett ble hundene i 1885 inndelt i 20 grupper (ref. den franske stamboken Livre des Orignes Franscais). Disse ble redusert til 11 grupper på begynnelsen av 1900-tallet, for så i 1950 å bli til de 10 gruppene organisasjonen i dag har, som hver består av en eller flere underseksjoner.
NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrettVedtatt av NKKs Hovedstyre 22. 05. 2008, gjeldende fra 01. 10. 2008Avl og oppdrett av rasehunder er et viktig fundament i Norsk Kennel Klubs virksomhet. NKKs formålsparagraf (§2, 2.ledd) lyder: NKK har til formål å bidra til å fremme utviklingen av de enkelte hunderaser, av fysisk og psykisk sunne hunder, typeriktige, funksjonelle og sosialt veltilpassede hunder. Oppdretternes seleksjon og kombinasjon av avlsdyr danner grunnlaget for utvikling av hunderasene. Målet i hundeavlen er funksjonelt sunne hunder, med en rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve et langt og sunt liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet. Genetisk variasjon er en forutsetning for utvikling av rasene og hundenes mulighet til å tilpasse seg samfunnets krav.
Avl og oppdrett må
foregå på en
dyrevelferdsmessig
forsvarlig måte, i
overensstemmelse
med NKKs
avlsstrategi og
etiske
grunnregler. 1. Avl og utvikling av hunderaser skal baseres på langsiktige mål og sunne prinsipper slik at avlen fremmer god helse, godt temperament og rasetypiske bruksegenskaper. 2. Avlen må tjene formålet med å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen i rasen. Matadoravl og sterk innavl bør unngås. 3. Oppdretteren må drive sitt oppdrett med de nødvendige kunnskaper om rasen, raselinjer, hundehold, avl og oppdrett, samt arbeide for å ivareta og utvikle den aktuelle rasen gjennom valg og kombinasjon av avlsdyr. 4. Oppdretteren må sikre gode mentale og fysiske vilkår for avlsdyrene. Så lenge valpen er hos oppdretteren, må han sikre et miljø som gir valpen en god fysisk og mental utvikling og garanterer god sosialisering. Den enkelte rase skal behandles og følges opp utifra de forutsetninger og behov som er spesielle for rasen. 5. Bare funksjonelt friske hunder skal brukes i avl. Det pålegges enhver oppdretter som velger ut hunder til bruk i avl å avgjøre hvorvidt den aktuelle hunden er mentalt og fysisk skikket for avl. 6. Oppdretter plikter å følge NKKs regler vedrørende avlsrestriksjoner for å redusere forekomsten av arvelige sykdommer. Hunder som benyttes i avl må oppfylle alle formelle krav som stilles av NKK for å få valper registrert etter seg. Avlskravene fra den aktuelle raseklubben bør overholdes.
7. Oppdretter må
følge god
kynologisk skikk i
avlsarbeidet.
8. Ved
salg/overlatelse
av hund skal
oppdretter være
kritisk og nøye i
valg av kjøper og
veilede
vedkommende både
generelt som
hundeeier og i
spesielle forhold
ved rasen som må
ivaretas. 9. Aldri gi usanne opplysninger om oppdrett og i alle henseender etterleve Norsk Kennel Klubs lover og bestemmelser. Brudd på disse regler vil kunne medføre disiplinærreaksjoner, registreringsnekt eller registreringsforbud Hofteleddsdysplasi hos hund
Øyelysing Øyelysing er et krav hos veldig mange raser før hunden kan brukes i avl. Avlshunder må øyelyses årlig så lenge de brukes i avl, da en del av sykdommene er utviklingssykdommer og kan komme senere i livet. Selv om hunden ikke skal brukes i avl anbefales det for de fleste raser øyelysning ved 1, 3 og 5 års alder. Dette er viktig for individet selv, men også for slektninger som eventuelt skal brukes i avl. Enkelte raser som for eksempel Collie, Shetland Sheepdog og Dobermann bør lyses allerede ved 8 ukers alder før salg. På disse rasene har man medfødte øyelidelser og diagnosen kan derfor stilles tidlig. For å kunne øyelyse hunden må pupillene utvide seg, dette skjer ved at hundens øyne dryppes med noen dråper, dette tar ca. 20 minutter. Hundens øyne undersøkes deretter mens hunden står på undersøkelsesbordet i et mørkt rom. Først undersøkes netthinnen for lidelser. Undersøkelsen gjøres med ophtalmoskop. Blant annet øyelidelsene Progressiv retina Atrofi (PRA) og Retinal Dysplasi (RD), som er en medfødt lidelse blir undersøkt på denne måten. Den andre delen av undersøkelsen gjøres med en spaltelampe. Med spaltelampe kan man se fortetninger i linsen = katarakt = grå stær og hvor denne eventuelt sitter. Den fremre delen av øyet blir også undersøkt med spaltelampe. Diagnoser som for eksempel PPM = persisterende pupillmembraner og feilstilte øyehår ( som kan irritere hornhinnen) stilles med spaltelampe. Desto flere hunder som undersøkes jo mer vet vi om sykdommene på den aktuelle rasen. Gonioskopi er en tilleggsundersøkelse som gjøres på enkelte raser. Ved hjelp av denne undersøkelsen kan man finne ut om hunden er disponert for Glaukom = grønn stær. Denne undersøkelsen utføres bare en gang i livet. Denne undersøkelsen tar litt lengre tid, og blir ikke gjennomført på Norsk kennel Klubb sine utstillinger. Dersom dette gjøres i tillegg til øyelysningen. Alle hunder som er øyelyst får en ØYEATTEST som er gyldig i et år. Ved Øyelysningen må hundens stamtavle tas med. Hunden må også være ID-merket, dette kan gjøres hos oss samtidig med øyelysningen. Veterinærer som øyelyser må ha en spesialutdannelse. Oppdretters ansvar ved PRA på valpesalg av gentestede hunder.
Lykke til!
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Drektighetstabell
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
