Etter et års tid hvor det har vært 0 interesse for å trene blodspor kom lysten tilbake i går. Jeg ryddet (eh egentlig leita jeg etter middagsmat) i fryseren, så kom jeg over et par blodbokser. Jeg tok den opp til tining, for skal det bli noe ut av blodsportreningen med Vesla må jeg begynne i år når hun er mest lærevillig.
 

En idiot av en dommer slukket galant lysten til trening da jeg var på Blodsporprøve på Ringkollen med Rambo og Lissie. Rambo var bare unghund, så det tok jeg som trening. Han fant ferske elgspor og en ruke med elgmøkk, så var det løpet kjørt. Lissie gikk et bra spor som startet i en skikkelig blaut myr. Hun runderte endel, men fant til slutt skanken. Avlikevel fikk vi 0, fordi vi brukte for lang tid. Jeg syntes vi kunne fått en 3. premie da vi fant skanken. Hva er odsen for å dumpe borti en skank uten å gå sporet da?
 

Så med ny giv og vel vitene om at trening må til for å melde på sporprøve så var det bare å sette igang. Men med skikkelig opptur av et år i år, så kommer det vel snø tidlig oktober så det blir lite trening på oss. Planen er nå å trene mye i høst 2-3 ganger i uka, slik at hun er klar til å stille på prøve til våren.
 

Etter middag var jeg og Patran i skauen og la et 50-60 meter langt spor. Starten var på en skogsbilvei vi har gått mye tur slik at det var en vane å gå der. Vi hadde ikke før gått ut av døra før de første regndråpene traff bakken. Vesla fikk sele på seg for første gang og langlina ble festet. Noen meter måtte jeg lede Vesla så hun skulle skjønne at det var blodlukten hun skulle følge og ikke alle de andre luktene som fantes i skauen. Det tok ikke lange tiden før hun skjønte poenget.Etterhvert regnet det ganske tett, regnevær er ikke Veslas styrke så jeg var litt spent på hvordan dette ville gå.
 

Plutselig så svinger sporet i en svak bue inn i skauen. Vesla svinger etter blodsporet som den naturligste ting i verden. Jippi, dette gikk over all forventning. I regnevær og med Merethe et stykke unna som fotograf og enda var go'jenta dypt konsentrert om å følge den nye ukjente lukta.
 

Så var det sporslutt og " julekvelden" for Vesla.
 

Masse ros og like mye godbiter!
 

Liten gnagepinne, som er det beste Vesla veit. Det får hun ikke så ofte, så den er kjempegrom når hun får.
 

Det er jenta si det! Halve blodboksen er igjen, så det blir et kort spor i morgen også tenker jeg. Et som er litt lenger og litt større opprom mellom blodmerkene. Det vil bli mange spor før hun skal trenes med blodopphold, før siste fase er vinkler og tilslutt vinkler med opphold. Da er hun klar for blodsporprøve. Gleder meg til å jobbe mer med henne framover.