Konrad Lorenz deltok flittig i oppbyggingen av den nye rasen og betraktet seg selv som en intensiv medarbeider med hensyn til denne oppgaven. Han hadde lyst til å lage hunden litt lengre og mer ulvaktig. Han foreslo Huskyen, men Julius foretrakk Samojeden, og slik ble det. Konrad foretrakk hunder med et naturlig vesen og kjøpte en tispe fra Charlotte Baldamus sitt oppdrett. Charlotte hadde kennelen Vom Jägerhof har utvilsomt spilt størst rolle i utviklingen av rasen.

Den nye krysningen brakte virkelig det håpede resultat. Samojedens vennlige vesen påvirket hundens omgjengelighet betraktlig. FCI anerkjente i 1973 rasen offisielt, men ville ha et annet navn på rasen. Dermed ble den hetende Eurasier siden den stammet både fra Europiske og Asiatiske hunderaser. Ved navnebytte fikk denne rasen et uventet og suksessrikt gjennombrudd. Innimellom kunne det forekomme ufordragelige dyr. I 1972 ble det et avgjørende vendepunkt i avlen. Grunnleggelse av en ny stamme medførte en utvidelse av den eksisterende avlsbasisen.

Alle Eurasiere fødes med en rosa tunge. Tungens pigmentering begynner først litt etter litt etter fødselen og er ferdig rundt et halvt års alder. Legenden som forteller om hvorfor Chow-Chowen har fått sin blå tunge fra er ganske artig. Da verden ble skapt falt det ned noen stykker av den blå himmelen ned på jorden. Li Fu forteller i et gammelt østasiatisk eventyr, at det var Chow-Chowen som var så heldig å få slikke det opp. Uansett fremtidige forklaringer så kan den minne om "konglig blått blod", så den fremtidige valpekjøperen kan kjenne på følelsen om "min valp" er litt "adlig"...

Eurasieren er levende interessert i sin omverden. Det er liten forskjell på hanner og tisper. Den unge hunden er nysgjerrig og aktiv, alltid parat til leik. En energibunt som som nyter å være i bevegelse. Temperaturen har endel innvirkning på hvor aktiv hunden er. Er det kaldt vil den gjerne bevege seg, er det varmt forholder den seg rolig og søker etter en kjørlig plass. Tispene blir av noen oppfattet som lydigere enn hannen. Eurasieren har liten tendens til å gjø, men er en god vakthund. Hunden snapper sjelden etter noen og er en fredlig familiehund. Den betegnes som en intelligent hund med stor lærevillighet. Den bør ikke bli overlatt til seg selv fordi kjedsomhet og "lediggang" gjør den avstumpet og får intelligensen til å synke. Den vil kativt oppleve verden og bruke sine sanser.

I følge standarden bør den være tilbakeholden overfor fremmede. Når de får kontakt lar de seg villig klappe og kose med. Når du går på tur vil du ofte oppdage at hunden heller snuser i veikanten enn å løpe mot forbipasserende. Ved besøk i eget hjem trekker Eurasieren seg tilbake for seg selv, og betrakter hva som skjer på avstand. En eurasier veit når og i hvilket omfang fremmede har adgang til hjemmet. På eierens mimikk og kroppsholdning kan den lese om de fremmede er ønsket eller uønsket. Eurasieren har en naturlig trang til å beskytte, dette bør ikke målrettet trenes opp. Den forsvarer sin flokk når den oppfatter situasjonen som kritisk.

Dette er en fredelig hund som kommer godt ut av det med andre hunder. Alvorlige slagsmål er valdig sjeldne og begrenser seg til møte mellom hanner. Særlig unge hanner er interessert i å finne ut hvem som er den sterkeste. Hos tisper er det svært sjeldent at det er noe diskusjoner om rangordenen. Dette er godt sosialiserende hunder. Unge eurasiere har et stort behov for nærhet, de følger deres mennesker hvor de enn går. Selv den tilsynelatende tungt sovende valpen, blir lys våken når du forlater rommet. Hannene vil gjerne markere over alt, om den får lov er ene og alene et spørsmål om oppdragelse. Den kan fint oppdras til at ikke enhver plante i hagen kan ansees som "sitt tre".

Drømmen om hund nummer to går gjerne hurtig i oppfyllelse for mange som er begeistret for denne rasen. Enhver hunderase lever av sin oppdretters engasjement. Mange oppdrettere står alene og deres viten og erfaringer avhenger av hvordan rasen videreutvikles, er konstant eller blir stående. Alle avlsdyr skal undersøkes for HD, øyne og kneskåler (patella).

Eurasieren blir ikke vasket, med mindre de har rullet seg i noe som er klissete og illeluktende. Regelmessig børsting gjør at pelsen ikke kladder seg og du ha mer kontroll på røytingen, som stort sett foregår 2 ganger i året. Bak ørene er det viktig å bruke en metall kam slik at det ikke danner seg "filtdotter". Denne pelsen er veldig myk og tugger seg lett. Får en ikke greid bort tuggen må pelsen fjernes med saks.

Den er ikke voldsom i matfatet, den er heller sparsom og spiser sjelden opp hele formengden som er angitt på forsekken. Med sin tykke pels og sitt rolige vesen behøver den ikke fylle på med så mye energi som andre hunder. Når de eldres er en livslang prosess som egentlig starter allerede i fosterstadiet. Ingen dør på grunn av alder, men det er sykdommer som gjør ende på alderen. En velstelt gammel hund er en fin hund.