En oppdretters privilegia er at han/hun selv kan bestemme hvem som får æren av å kjøpe valp. Jeg leverer ikke ut valp til "hvem som helst" da jeg vil ha god samvittighet om at valpen får et godt trykt hjem. Jeg driver oppdrett i liten målestokk, da jeg er synes lite om de store kennelene som driver en produksjon av valper. Jeg vil ha oversikt over de valpene jeg har levert og kunne følge dem opp videre. Det er viktig med valpetreff for å få et samarbeid til å fungere synes jeg.

Her er det noen linker til en artikkelserie av Astrid Indrebø, en kjent veterinær for folk med alle raser skulle jeg tro.

Oppdrett del 1 Oppdrett del 2 Oppdrett del 3 Oppdrett del 4 Oppdretter del 5

 

I hundeverdenen verserer det ofte mange rykter, noen har en rot i virkeligheten, noen har ikke det. Det er vel slik at ordtaket ”ingen røyk uten ild” faktisk ikke gjelder. Noen rykter er satt ut ene og alene for å skade dem det gjelder, og dessverre er dette noe som skjer ganske ofte. Hvis du hører rare rykter, enten om oss eller om andre, så bruk gjerne litt tid på å finne sannheten! En av våre engelske oppdretter sa disse visdomsord; If they don’t hate you, you’re nothing! Og det er nok mye sant i det, frekvensen av bakvaskelser og negative rykter stiger nok i takt med den enkelte oppdretters suksess – uttrykket ”det blåser på toppen” gjelder i aller høyeste grad innen hundesporten. Vårt råd til deg er igjen: snakk med oppdretteren og ikke minst hans valpekjøpere, så mange som mulig! Det er de som kan fortelle deg hva du kan vente deg, og som kan hjelpe deg å finne frem i jungelen av informasjon og desinformasjon!

Jeg jobber 80% stilling for Normin AS. Dette innebærer at jeg har endel fri og god tid til å trene hunder og ta meg fri for å ta meg av valper dersom vi har det. Jeg har tidligere jobbet for vikarbyrå i nesten 5 år, der trivdes jeg veldig godt. Da kunne jeg ta meg lange ferier og fri hvis jeg trengte det. Ulempen med vikarbyrå er at du aldri har noen fast intekt hver måned. Jeg har jobbet på et kurssenter for vanskelig stiltungdom i 11 år, der var jeg både data instruktør og kontorist. Et halvt års tid var jeg innom Krisesenteret i Hønefoss, men det var ingen jobb som passet meg. Jeg klarte liksom ikke å være så forståelsesfull når dem satt der med blåveis på begge øynenen og sprukket leppe, samtidig som dem hardnakket hevdet at JO HAN er egentlig snill.

Jeg har nesten alltid bodd på samme stedet. Når jeg ble født bodde vi en kilometer lenger oppover, på andre siden av riksveien. Mens mamma og pappa bygde huset her bodde vi på en kårbolig på Veme hvor det spøkte. I januar 1974 flyttet vi inn i det som skulle bli mitt barndomshjem. Det er nabohuset til hovedhuset på gården jeg bor nå.

Jeg flyttet hjemmefra i 1991 og fikk Kenneth året etter.

Kenneth går nå på rørleggerlinja videregående og planen er fagbrev som rørlegger.

Fast følge med ei odelsjente fra bygda, Thea, så det er nok en mening med "bondeyrket"

I 1994 flyttet vi tilbake i hovedhuset på gården, vi hadde generasjonsbolig med min bestemor. I 1995 ble Merethe født.

Merethe går på ungdomsskolen på Sokna. Hennes store lidenskap er hester, hunder og marsvin. Tidligere var hun med meg på alle hundeaktiviteter, men med alderen så har lysten til å sove om morgenen kommet på henne også.

I 2002 fikk jeg Lita-Kleopatra, som nå har begynt på skolen.

Lita-Kleopatra ble dratt rundt i en gammel vogn av Ada og Lissie.

Hun er en ordentlig mammadalt og en smule bortskjemt. Stort sett så er hun med på alt, og når det er valper her så bor hun formlig i valpekassa.