|
Det
siste poteavtrykket setter varige mèn...
Nita var omplasserings flat som kom til meg høsten 1988. Nita ble avlivet pga mange vonde kuler over hele kroppen. Trolig kreft. Jeg husker det som det skulle vært i går at vi dro til Hønefoss for å hente henne hjem. Hun var en asfalt hund som ikke turte å utenfor lyngen, men etter en uke hos meg så stortrivdes hun i skauen. Etter en multetur på Eggedalsfjellet så var hun en skikkelig musejeger og lemen fanger. Når det var tresking på gang så løp hun etter treskeren runde på runde på jordet. Hun var med meg alle steder, når jeg ble 18 år og fikk serfikat, så var hun et fast inventar i baksetet og på hytteturer. Det var trist å si farvel den dagen det ble nødvendig.
Nøklebyåsens A-Bjanka var en Berner Sennen hund som jeg hentet som valp, men dessverre måtte avlive så alt for tidlig pga dårlig gemytt.
Cockroach Mathilde Bretta Orientalis, til daglig Tanja ble overkjørt av en traktor så alt for tidlig i livet sitt. Jeg hentet henne som valp i Sørumsand. Tanja bar preg av å aldri ha vært utenfor valperommet alle ukene før jeg hentet henne. At de lot meg hente valpen på selveste julaften sier jo også sitt. Når valpen kommer i hus skal det være stille og rolige dager. Hadde jeg visst hva jeg vet i dag, så hadde jeg aldri kjøpt valp der engang. Hun var ingen utstillingsstjerne, så med nok av blå sløyfer så ga jeg opp det håpet.
Sognafarets King of Magic Rivers, til daglig kalt Rambo.
Våren 2008 blei han bitt av huggorm og livet sto nesten ikke til å redde, men han kjempet seg tilbake for å overleve. Etter timer med overvåking hele natta igjennom så kom han til seg selv igjen... men han blei aldri helt som den gode gamle. Til å begynne med tenkte jeg ikke over noen av episodene som han havnet i. Det var aldri et eneste problem med han gjennom puberteten. Andre hanner var her på ferie og de løp sammen uten at de hadde hilst på hverandre tidligere. Så dukket det opp noen episoder jeg ikke hadde sett starten til og tenkte at han var blitt provosert, at han skulle passe på "jentene sine", men i det sist så blei han mer og mer hardhendt. Han klarte liksom ikke å styre kreftene sine og gikk på med full styrke i mange situasjoner som startet med leik. Han knurret ikke på forråhånd, viste ikke tenner eller noe tegn på at han ikke likte seg. Det bare smalt, tvert. I nærmere 3 måneder var han hos Mette og Ove, men det hjalp ikke å være alenehund uten flokk. Det var ikke mange, men det var episoder der som forekom også. Helt umotiverte situasjoner som lyn i fra klar himmel. Jeg hadde han til og med til Hundehvisker for å prøve å finne ut hva som kunne være galt. Han fortalte at han hadde vondt på høyre side, og det var der han blei bitt av huggormen.
Et sted
finnes det en bro mellom himmelen og jorden….. Blikket
er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig
løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære
han, fortere og fortere… Overlykkelig slikker han meg over hele ansiktet, hånden min kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser jeg inn i disse trofaste øynene til hunden min som så lenge har vært borte fra livet mitt,
men som aldri forsvant
fra hjertet mitt.
|
|
Sorgens dag Professor
of Pacific
HD: A 28. mars 2006 - 25. september 2008
Det hele startet nyttårsaften 2005 da Lissie fikk løpetid, og i januar gikk ferden ned til Halmstad i Sverige for parring. 26. mars 2008 så to valper dagens lys for aller første gang.
Flotte små nøster. Jeg fikk et spessielt forhold til disse to valpene. Det er noe helt annet å følge opp to stykker mot 8-9 stykker.
Litt gris å få smake ordentlig mat for første gang.
Da de blei større og våren fikk utfolde seg fikk de komme ut på dagtid. Snart krabbet de ut av valpekassa på egenhånd.
Frida og Noa 7 uker gamle.
Så bar det til Eggedal for å bli "sagsjusk", jeg er sikker på at de doblet omsetningen MINST, med et slikt sjarmerende vesen med seg på jobb hver dag. Jeg vil spessielt takke Jostein og "gutta", og ikke minst Kristine for en fremragende oppvekst dere ga han.
Det var vel ikke en dag som gikk uten at det var trening og turer i skog og mark.
Han ga dem både sorger og gleder.... når han opererte på egenhånd.
Staslig kar med solid og stødig personlighet.
Noa og Malin da jeg passet han i fjor høst.
Rambo og Noa oppe i havna her.
For ikke å snakke om trivelig fjell tur opp til Høgevarde i fjor høst.
Kristine og hennes trofaste følgesvenn.
Noa og Kristine på sporkurs.
Hele sommeren og høsten gikk med på iherdig trening, og han blei en habil sporer, men rakk desverre aldri å starte på noen prøve. Målet var ettersøkshund til Josteins jaktlag.
Da jeg spurte Kristine om muligheten for å kunne ha et kull på han og Malin, var det ikke nei i hennes munn. Hun meldte seg på utstillingskurs for å kunne trene med han til jeg skulle ha han med i ringen. Jeg husker i allefall godt første gangen jeg hadde han med meg, rimelig spinnvill i Bøhallen som junior. Både jeg og campingstolen endevendte da han fant ut at han skulle vært i ringen med de andre.
Noa fikk lov å bli med meg på dobbelt utstilling i Kristiansand i år. Jeg kan ikke si hvor fornøyd jeg var med han, både oppførselsmessig og utseende. Han var utrolig lik sin mamma, så det gjør vel noe. Her er han og Merethe på kaia i Lillesand i mai 2008.
Han koset seg sammen med jentene og stortrivdes med bare å få være med. Så begynte det bare å gå nedover og nedover. Han har vært noe plaget av ørebetennelse i oppveksten, men så blei det bare værre. Dyrlegen trodde han hadde våteksem, skabb, midd, sopp og det meste. Han gikk på både det ene og det andre, men blei aldri helt pigg. Begynte å klø mer og mer og mer og mer. Så satte Kristine hardt mot hardt og forlangte utvidede blodprøver av god gutten. Vi øynet et håp da det viste seg at han ikke var alergisk mot pollen, gress og slikt. Men han hadde en type sopp i bihulene. Han fikk en "hestekur" mot dette, men denne kuren hjalp ikke i det hele tatt. Flere blodprøver kom tilbake med flere nedslående resultater. Når dyrlegen sa at 150 var en høy verdi, så sier det sitt når Noa hadde verdier rundt 300. På noe lå han i underkant av 150, men spesialisten antok at de ville blomstre opp når han nærmet seg 3 års alder. Kristine tilbrakte utallige timer på internett og ikke minst i telefonen med både meg og dyrlegen som utvikler og forsker på forskjellige serum mot forskjellige allergiske reaksjoner hos hunder. Konklusjonen blei at Noa ikke kom til å få noe verdig liv som flat i framtiden. Han måtte bades med spesialsjampoo 2 ganger i uka, fønes tørr og holdes helt tørr til neste bad med shampoo. Sprøyte med medisiner hver 14. dag hos dyrlege. Da var det 20 % sjanse for at han ikke behøvde på begynne med kortisontabletter og andre medisiner i tillegg. På slutten klødde han natt og dag, så pelsen forsvant og kiloene raste av han. Han hadde så vondt at han ikke likte å bli koset med og enkelte ganger snappet han etter dem. Framtiden ville blitt turer i kort bånd for å hindre han i å bli våt i skauen og grøfter. Sitte på brygga ved hytta hele sommeren og se på de andre bade... Det er ikke noe verdig flat liv. Jeg støtter dem 100% i avgjørelsen de tok i går kveld om å avlive go'gutten sin. Det står respekt i å sette egne følelser til side og tenke på hundens beste. Så halv ti i dag tidlig var det over hos dyrlegen. Tårene renner og savnet er stort, men det er ubeskrivelig for familien i Eggedal. Jeg er takknemlig for at han hadde et utrolig liv hos noen utrolig flotte valpekjøpere den tiden han var blandt oss. Jeg er også utrolig glad for at jeg fikk følge han så nære og være med på turer og ha han med meg på egenhånd.
Hege Iren:
Så flott skrevet Lillian!! Det er ufattelig trist at Noa er borte...Vi har gått turer sammen hver dag i snart to år, og savnet vil bli enormt. Jeg har allerede felt mange tårer...og fler vil det bli....Mine tanker går til fam.Guttormsen, og selvfølgelig til deg Lillian! Du er et enormt menneske! Nå satser vi på en fjelltur sammen alle sammen i høst, så kan vi mimre litt....Klem Hege og Zanto....
Kristine:
Hva skal jeg si, Lillian? Tusen takk for alt du har vært for Noa og meg! Uheldigvis ble det ikke sånn vi hadde tenkt, men som du sier vi har minnene. Jeg ville ikke byttet bort tiden vi fikk med Noa under noen omstendigheter. Angrer ikke et sekund at vi valgte deg som oppdretter! Tusen takk!
Anne Lise:
Hei Lillian ! Dette var trist lesning ... har jo fulgt med Noa som kompisen til Zsnto.... dette var veldig trist å lese... Av og til er det så urettferdig. Mine tanker går til Kristine og familien , - håper at gledene med Noa etterhvert tar over for den sorgen dere føler nå. Stor klem
Guri:
Heisann Lillian! Dette var sterkt og rørte et hundehjerte dypt. Må innrømme at jeg felte noen tårer.... Vi vet jo alle at når vi velger å anskaffe hund, har vi den til låns for en viss tid. Vår oppgave som hundeeiere er å ta ansvar, sørge for at hunden får det godt og får utfolde seg og bruke sine egenskaper enten livet blir kort eller langt. Å som Anne Lise skriver, det er urettferdig når det blir så kort... Våre tanker går til deg Lillian, som hadde så god kontakt med Noa og for at du lar oss ta del i både sorger og gleder, det påminner oss om hvor skjørt livet kan være....Men spesiellt går tankene til de som har mistet en så flott hund, det står utrolig respekt av den avgjørelsen de tok og at det var det beste for Noa. Vi føler med dere alle. Gode klemmer fra oss på Levanger.
Lene:
Å, det her var ufattelig trist å lese. Jeg fikk gleden av å møte Noa og Kristin på utstillingskurs og han var jo bare en så herlig og flott fyr.Mine tanker går til Kristin og hennes familie som har mistet verdens beste kompis og også til deg Lillian. Hver valp "stjeler" en bit av en oppddretters hjerte og når slike ting skjer er det bare ufattelig trist. Ta vare på alle de gode minnene. Klem fra Lene
Hilde:
Hei Lillian! Ååå dette var utrolig trist å høre!Fy livet er ikke liker rettferdig bestandig! Fikk hilse på Noa i Kr.Sand i år og jøss for en herlig guttebass! Det står stooor respekt av avgjørelsen de har tatt ang Noa og fy den er virkelig ikke lett. Har vært der selv! Men kos dere masse med minnene av denne flotte gutten! Gode klemmer fra oss på Sørlandet
|
|
|
