Så blei det endelig en fjelltur på meg!

Siden jeg stort sett har gått opp på Bukollen når jeg har vært i Vidalen, bestemte jeg meg for å gå opp på fjellet vedsidenav for en gangs skyld. Siden både Merethe og Lita-Kleopatra skulle være med, så blei det en tuslefjelltur så Lady fikk være med også.

Første hvilepause. Lady, Rambo, Patran, Merethe og Malin.

Her er målet for turen som kan skimtes mellom høstrogn.

Det var ikke så enkelt å få samlet gjengen, da de for det meste løp som små propeller hele tiden. Lady lærte fort å tusle sammen med meg og ungene, da hun skjønte at hun ikke klarte å holde følge med de store.

Da en går i fjellet kommer en plutselig til bekker og flaberg som må forseres.

Noen med mer vann enn andre.

Så nærmer vi oss toppen av Nautskardfjellet.

Ada venter på de små.

Da var vi oppe.

Så kom det en BJØRN....

... vel siden vi var i Vidalen så hadde det ikke vært noen umulighet. Det er en bjørn eller to som overvintrer der hvert år.

Helt på toppen blås det ganske mye, så vi gikk et plattå nede i fjellsiden for å finne en lun plass å spise nisten vår.

Myrulla blomstret.

Lyngen hadde skiftet til høstfarge på hele fjellet så det var så nydelig å gå.

Noen klorer seg fast i fjellsiden.

Men ikke tale om at det gikk ann å få dyttet den ned, og vi var sikkert ikke de første som prøvde heller.

Så fant vi en flott plass til å hvile små trøtte bein og spise nista vår.

I og med at Lady var med måtte vi få henne til å sove en dubb, slik at hun fikk hvile ordentlig. Valper gir ikke særlig inntrykk av å være slitne før de er totalt kaputt, så det er vi som må fortelle dem at de må ta det litt med ro en periode.

Godt å sove litt inne i Merethe sin jakke.

Så måtte tunga duppes litt etter luren.

Malin er litt sliten og tørst.

Rambo hvilte potene litt også, men det var ikke lenge han hadde tid til det.

Da vi hadde begynt nedstigningen så var det ny matpause. Merethe er ikke særlig fornøyd med alt som finnes i safta si, men slikt må man regne med når en er på tur.

Ada koser seg.

Patran blei litt sliten, så Rambo var god å hvile seg på.

Her er Bukollen i det fjerne.

Langt i det fjerne bor vi.

Så ser vi ned på Buvannet.

Langvann kan skimtes.

Fortsatt like blid etter mange timer i fjellet.

Røsslyngen står i full blomst med vakre små bjeller.

Ehhh.... litt avkjøling måtte til påsto hundene. Vi var ikke helt enige, men en flat bader i alt som er flytende....

På veien ned så trillet Patran ned en skråning og gjennom en tørr buske, før hun stoppet mot en stein. Det gikk bra da, men hun måtte ha hjelp for å komme seg opp på stien igjen.

Lady ligger og hviler en siste gang før vi er tilbake i bilen.

Det siste stykket bar jeg henne så hun ikke skulle bli helt utslitt av all lyngen. Merethe hadde telefon med seg med skritt teller på, og dagens runde blei på litt over 23000 skritt! Da kan en jo tippe på hvor mange Rambo hadde fått på sin teller iløpet av turen.