2. september 2009


 

Fridag og fint vær det er det samme som langtur med hundene. I dag ble det sykkeltur fra bommen ved Øvre kollsjøen og inn til Søndere Urdevatn. Nesten samme turen som jeg hadde med hundene i 2007, men da gikk jeg. Det tok en drøy time å sykle inn, slett ikke så verst i og med at det er mye oppover. Trodde jeg var rimelig sprek, men jeg ble skikkelig sliten. Kommer nok til å merke det i lårene i morgen tenker jeg.
 


 

Noe høst har det blitt, men de flotte fargene har uteblitt stort sett.
 


 

Jentene satt på til skolen og jeg dro videre til Øvere kollsjøen for å parkere ved bomen. Ser du Lady speiler seg i vannet?
 


 

Snart blir fristelsen for stor...
 


 

Så sa det plask og dagens første bad var et faktum. Seinere på dagen skulle det bli mange flere bad på alle sammen.
 


 

Når en har med gamle damer på sykkeltur må man legge opp turen deretter. Viktig med pauser. Merker at alderen begynner å tynge litt nå. Hun blir litt mer siten enn de andre på langturer, men henger absolutt ikke etter. Så lenge hun vil være med så skal hun få lov. Er det noe Lissie ikke vil så sier hun tydlig ifra og står på stive bein, så det er ikke vanskelig å se.
 


 

Bra med mange pauser, for da hadde jeg tid til å ta mange bilder.
 


 

Elva som renner ned i Søndre Urdevatn. Nå som det har regnet så mye i det siste er alle bekker og elver over sine bredder.
 


 

Det er pent når en nærmer seg fjellet.
 


 

Sola skein, men når vi hadde snudd og nærmet oss bilen igjen kom det noen regndrøpp. Når vi kom hjem så kom det ei skikkelig regnskur, så vi hadde nok ikke mer enn tiden av veien i dag.
 


 

Ada ved Søndere Urdevatn
 


 

Lissie koser seg i lyngen.
 


 

Vesla og Lady
 


 

Tilbake fra tusleturen og en stopp ved fossen hvor jeg parkerte sykkelen.
 


 

Her var det litt mer høstpreg på naturen, spørs om det hadde vært noe kaldere her.
 


 

Bjørka begynner å bli gul.
 


 

Ikke alle strakk seg mot himlen lenger...
 


 

Mengder med både blå og røde bær i skauen nå. Tyttebæra er snart moden også.
 


 

Rogna har skjønt at det er høst.
 


 

Samt noen av blåbærene
 


 

Det er nok et turterreng som mange benytter seg av, i og med at det er selvbetjening på kaffe. Må være et eksemplar av den første kafebaren dette her...
 


 

Lady koser seg
 


 

En liten hvil må man ha når en skal sykle hele veien nedigjen også.
 


 

Ada og Vesla
 


 

Det gikk litt fortere, men vi måtte avpasse farten etter Lissie.
 


 

Gjengen samlet på toppen av fossen.
 


 

Lissie, Lady, Malin, Ada og Vesla
 


 

Urdevasskolen i bakgrunn
 


 

Alle putter og pytter ble badet i på veien nedigjen.
 


 

Godt å få avkjølt seg.
 

Da vi hadde satt oss i bilen og spent fast sykkelen så kom det litt regn. Det duskregnet nesten helt hjem, men da kom det en skikkelig skur. Like ved Halvassbrua i Strømsoddbygda kom det to gauper tuslende i veikanten. Da de så bilen bykset de til skogs. Et kjempesprang på et par meter. De var nok ikke voksne, men unger fra i vår virket det som, for de var ikke så store. Det hele var over i løpet av sekunder så jeg rakk ikke å ta fram kamera som lå i sekken. Men det er et minne som kommer til å sitte en stund regner jeg med.
 


 

Her er et bilde av eksemplaret som ble tatt i Kristiansand dyrepark i fjor sommer.
 


 

Vi ønsker dere alle en fortreffelig høst videre med mange turer i skog og mark sammen med deres firbeinte venner!
 

 

25. september 2007 tur til Urdevatnkollen

Med glimtvis med sol, så fant jeg ut at jeg skulle da ikke sitte hjemme om turfølget ikke kan på tur! Maten sto igjen hjemme, så det ble ikke helt den turen jeg hadde tenkt meg. Ikke var bommen ved Øvre Kollsjøen oppe heller, så det ble en tur på veien innover fra Øvre Kollsjøn og helt inn til Søndre Urdevatn. En tur som i følge kartet som er oppslått ved Øvre Kollsjøn skal være vel 5 km i luftlinje en vei. Vi gikk i vel 3 timer før vi igjen var tilbake til bilen

Vi var en tur innom Urdevatnkollen, da var det mye lyng og litt dårlig føre for små korte bein. Men vi er ikke rådville her i gården. Rambo som gikk med tom kløv på turen for å venne seg til å ha noe på ryggen når han blir skikkelig utvokst og sterk. Så jeg puttet småjentene ned på hver sin side og dro glidelåsen intill halsen. De slutter ikke å overraske meg. De finner seg i alt dem. De fikk en halv times hvil omtrent, før vi kom inn på veien igjen. Var nok godt å hvile beina litt etter å ha gått så langt. På veien hjemmover var det full fart igjen.

Malin og Rambo stupte ned i en putt for å avkjøle seg, Joy og Chari sitter ikke i kløven nå hvis du lurte...

Lissie og Chari lurer på om de andre i det heletatt har tengt å komme seg videre på turen